Ordliste

• Subkultur – I filmen så kan vi se en slags form for subkultur. Vi ser at de japanske jentene er en del av et miljø der de driver med narkotika, festing og seksuell aktivitet. Det er ikke en direkte subkultur men den har trekk til en subkultur. Det er ungdomskultur som skiller seg ut fra populærkulturen til ungdommene.

   

  Finkultur – I filmen så kan vi finne finkulturen ved å se på faren til den japanske jenten. Han er en vellykket forretningsmann som liker å jakte i eksotiske steder, bor i en fin leilighet med en så kalt ”lobby-hore”. Dette er ikke normal standard i Japan og derfor kan vi si at han tilhører finkulturen.

   

  Ukultur – Uklutur i filmen kan rettes mot Meksikanerens fyllekjøring som går utover barnepasseren og barna til de to personene i Midtøsten. Andre ukulturer i filmen kan være farens prioritering av jobb og ikke familie, men også den japanske jentas bruk testing av narkotika og alkohol.

   

  Utvidet kulturbegrep – I filmen så ser vi et utvidet kulturbegrep. Vi ser blant annet et nyere samfunn dr eldre former for tradisjoner fortsatt gjelder. Damen som er skutt får en form for smertestillende av den eldre damen. Det ser ut som å være en slags pipe med en form for narkotisk stoff. Det at hun får dette av en eldre dame gjør at vi kan se på det som en eldre tradisjon.

   

  Dynamisk kulturbegrep – Det dynamiske kulturbegrepet betyr at kultur er i en konstant forandring og at mennesket er den sentrale faktoren som endrer den.

   

   

  Normativt kulturbegrep – En normativ kulturforståelse tar utgangspunkt i at det finnes en felles målestokk for kultur. Og at noen kulturer er bedre eller dårligere enn andre. Vi måler den andre kulturen opp mot vår egen og vurderer den som riktig og god (Stemmer med vår egen kultur) eller gal og dårlig (stemmer ikke med vår kultur). Eksempler på dette i filmen er hvordan turistene er redde for innbyggerne i landsbyen de ender opp i og mener at den amerikanske kulturen er bedre og at den Marokkanske kulturen ikke går opp mot den Amerikanske.

   

   

  Deskriptivt kulturbegrep – Filmen i seg selv er et eksempel på et deskriptivt kulturforståelse/kulturbegrep. Filmen tar ikke utgangspunkt i hva som er bra eller dårlig i de forskjellige kulturene vi blir vist i filmen. Det deskriptive kulturbegrepet går ut på å beskrive en kultur mest mulig fordomsfritt og ikke forholde seg til hva som er bra eller dårlig i en kultur.

   

   

  Etnosentrisme – I filmen så ser vi at Susan(konen til Richard) har et etnosentrisk syn på den midtøstlige kulturen. Hun har med egen kniv og gaffel når de skal spise og stoler ikke helt på folkene de er med. Vi ser også at turistene i bussen er redde for folkene i byen de kommer til. De sier blant annet ”når noen sist var i en slik by så ble alle 30 turistene kuttet av hodet”. De har tror at dette er noe som gjelder alle områder.

   

   

  Kulturrelativisme – I så har vi et smalt eksempel på kulturrelativisme. Hvis vi ser på geværet som var e gave så ser vi at kulturene fungerer med hverandre og at dette kan være et tegn på likeverdighet, men når normer, regler og verdier blir blandet inn så kan det oppstå problemer. Derfor er ikke dette begrepet sentralt knyttet opp til filmen.

   

   

  Imperialisme – I filmen Babel så har Richard et imperialistisk syn på samfunnet han møter. Han syns det er vanskelig å skaffe hjelp til konen som er døende. Han viser indirekte at den kulturen han kommer fra har mye mer å komme med. Det virker som han syns at folkene er hjelpeløse.

   

   

  Kulturimperialisme – Kulturimperialisme er å bryte inn og ”erobre”/”innvadere” den lokale kulturen. Et eksempel av dette i filmen er når Richard mannen til den syke damen klager over helsetilbudet de har i landet. Dette er et veldig svakt eksempel men det kan knyttes opp mot fagbegrepet. Et annet eksempel som ikke som ikke står like sterkt i forhold til begrepet er måten det amerikanske helsevesenet bryter inn for å redde Susan(den syke damen). De gjør dette fordi helsevesenet i landet de er i ikke fungerer optimalt.

   

   

  Kulturkollisjon – I filmen så ser vi en kulturkollisjon når de amerikanske turistene møter den Marokkanske kulturen. De klarer ikke å kommunisere med noen av de og det oppstår vanskelige forhold.

   

   

  Kulturavstand – I filmen så ser vi en stor form for kulturavstand. Det kan vi bl.a se på den medisinske behandlingen de gir til Suan i filmen. I et vestlig land så ville man mest sannsynlig gitt en behandling som er utskrevet på resept, mens her så ser vi at de gir den behandlingen de har til rådighet. Dette i seg selv er et ganske svakt eksempel, men et bedre eksempel er forskjellen på normer og regler, språk og nasjonalitet. Man ser tydelig i filmen at mange sliter med å kommunisere med hverandre fordi de kommer fra 2 forskjellige nasjonaliteter.

   

   

  Tverrkulturell – Tverrkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom mennesker med forskjellige kulturbakgrunn, erfaringer, verdier og normer, kjønn verdier, etnisitet

  Kommunikasjon på tvers av kulturer. Uttrykket brukes når en skal sammenligne ulike måter å kommunisere på tvers av ulike kulturer.

   

   

  Stereotypier – Det er kategorisering av en gruppe mennesker med enkelte fellestrekk. En stereotypi er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske (eller stereotype) kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger, og stereotypier ses på av mange som uønskede meninger som kan endres gjennom utdanning og/eller kunnskap

   

   

  Subkultur – En subkultur er en kultur som eksisterer innenfor en annen, større kultur, og som kjennetegnes ved en rekke separate stiltrekk. F.eks kan jentefotballkultur være en subkultur av fotballkulturen.

   

   

  Individualistisk kultur – «Jeg kultur»: er man mer individsentrert, dvs. opptatt av seg selv og sin nærmeste familie

   

   

  Kollektivistisk kultur – «Vi «kultur: her er det hensynet til storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket som er viktigst.

   

   

   

• Sosiosentrisk

  livsoppfatning – Perspektiv som forklarer at mennesket er en del av familien og et samfunn og setter samfunnet og ikke individet i sentrum. Hver gang jeg planlegger å gjøre noe, må jeg først tenke på hvordan omgivelsene vil reagere, deretter kan jeg ta hensyn til meg selv.

   

   

• Egosentriske

  livsoppfatning – «Meg kultur. Egosentrisme er oppfatningen vi i vårt samfunn har av at hver person har helt og fullt ansvar for seg selv. Mennesket er et individ. Setter individets følelser og tanker i sentrum

• Verdensbilde

  – Vi kan si at verdensbilde er menneskets personlige syn å se verden på. Det er en type brille som man ser verden igjennom

  Patriarkalsk

 

• Etnosentrisme

Etnosentrisme er å vurdere og sammenlikne andre kulturer og samfunn opp mot sin egen. Man setter gjerne sin eget samfunn og egen kultur som høyst verdig.

 

• Kulturrelativisme

Å forstå alle kulturer som likeverdige. Alle kulturer og samfunn må forstås ut i fra sine egne premisser.

 

• Tekst

Med tekst mener vi all ytring som foregår i den offentlige samtalen. Tale, tekst, lyd, musikk, bilde og film. All tekst kan analyseres som struktur.

 

• Diskurs

Diskurs vil si tekster i en sammenheng med en situasjon, tekst i forhold til omgivelsene.

 

• Symbol

Et symbol er et tegn som har en dypere mening. Det vil si at det er noe som henviser til noe eller som representerer noe annet en seg selv

 

• Indeks

En indeks har en direkte forbindelse til objektet. f.eks. en damesko har en forbindelse til en dame og røyk har en forbindelse til ild.

 

• Ikon

Et ikon er en etterlikning av sitt objekt. Eksempler på ikoner kan være trafikkskilt og toalett skilt

 

• Semiotikk

En illustrasjon av et bilde. Medilustrasjon av setningen. “Vil du ha mer?” så kan det være bilde av en bestemor med kaker.

 

• Pragmatikk

Hvordan setningen kan tolkes i forhold til konteksten den er i.

 

• Semantikk

Setningens direkte betydning. f.eks. “Vil du ha mer?” betyr direkte “Vil du ha mer?”.

 

• Syntaks

Ordets oppbygning og struktur. Hvordan ordene settes sammen til større enheter og hensyn til ordstillinger.

 

• sekulær

Det sekulære er bygget på vitenskap og forskning.

 

• Verdslig

Det verdslige angår jorden og det som angår verden. Sekulær og verdslig har det samme synonymet.

 

• Religiøs

Religiøs er at man lever etter og følger en religion. Man tror at det er en/flere overordnede som har skapt jorden og som styrer verden. Altså metafysiske forestillinger.

 

• Mening

En mening har et eller konkrete utgangspunkt. En mening er et synspunkt på en sak som fort kan endres ved å bli overbevist. En mening kan være kortvarig og den kan være lang.

 

• Konkret

Konkret er noe faktisk. Det er etterrettelig og det kan dokumenteres at det har skjedd.

 

• Holdning

Holdninger er hvordan vi er som et menneske. Holdning er om vi reagerer positivt eller negativt ovenfor spesielle objekter, ideer og verdier.

 

• Verdi

Verdier kan omtales som en del av personligheten til et menneske. Verdier tar utgangspunkt i hvordan syn man har på verden og samfunnet(Verdensbilde), hvilke syn man har på de forskjellige kjønnene og menneskene med forskjellige hudfarger(menneskesyn) og om man følger religion ved å leve etter f.eks. de ti bud.

 

• Fundamental

Det betyr grunnleggende. Brutt ned til de grunnleggende bestanddeler. Altså hva det er bygd opp av. Vi kan ta utgangspunkt i et fundament altså at et hus står på en grunnmur.

 

• Sosialisering

Sosialisering er samspillet mellom individet og omgivelsene, der vi lærer og erfarer fra omgivelsene og gjør det til vårt eget.

 

• Sosialiseringsprosess

I sosialiseringsprosessen påvirkes individet og tilnærmer seg væremåter og normer fra omgivelsene

 

• Norm

Normer er regler for, eller forventninger om, hva som er rett og galt å gjøre i en situasjon. Normer blir delt inn i formelle og uformelle normer. Formelle normer er som for eksempel Norges lover og skolereglementet. Uformelle

normer er uskrevne lover som bordskikk og hvordan vi hilser på hverandre.

 

• Væremåte

Væremåte er en persons alminnelige oppførsel i omgang med andre, hans opptreden og manerer

 

• Individ

Et individ er en enkelt person eller en enkelt organisme. Det vil si en unik og mer eller mindre autonom(selvstyrende) enhet.

 

• Internalisere

Å Internalisere er å lære. F.eks. Man blir internalisert i farsrollen, altså hva det innebærer å være en far.

 

• Hvem var Sigmund Freud?

Sigmund Freud var en østerisk nevrolog og psykiater. Han var grunnleggeren av den psykodynamiske teorien og psykoanalysen.

 

• id (– det-et, ego, super-ego

Vi fødes inn i en kulturell sammenheng. Denne sammenhengen påvirker holdningene og verdiene våre fra fødselen av. Psykoanalytikeren Sigmund Freud pekte på barndommens grunnleggende betydning for danningen av personligheten*) og vår identitet. Han delte personligheten inn i tre deler, der id (det-et) er den biologiske delen av personligheten som vi har med oss fra vi fødes. Her ligger driftene og behovene våre. Et lite barn er til å begynne med helt biologisk styrt, men så snart det er født, begynner interaksjonen med omgivelsene. Den andre delen av vår personlighet utvikles gradvis i dette samspillet. Freud kalte denne delen for ego (jeg-et).Ego tar til seg ferdigheter og kunnskaper, og gradvis kan mitt “jeg” skilles fra alle andres “jeg”. Bare tenk på hvor fort et lite barn griper en leke og sier: “Min!” Ettersom barnet vokser til, vil normene og reglene fra miljøet rundt internaliseres. Denne tredje delen av personligheten kaller Freud for super-ego (over-jeg-et). Denne delen prøver å holde driftene og behovene som id sender, i sjakk. Det blir egos jobb å finne balansepunktet mellom kravet om tilfredsstillelse av lyster og behov fra id, og kravet om tilpasning og moral fra super-ego.
*) Personlighet: et mønster av tanker, følelser og atferd som er karakteristisk for en persons måte å reagere på.

 

• Personlighet

Personlighet er et samlebegrep for typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre tidsperiode. Personligheten har en stor betydning for hvordan man tenker og oppfatter verden, og dermed for hvordan man forholder seg til andre og kommer overens med andre,

 

• Atferd

Atferd er den totale personlige eller gruppemessige menneskelige oppførsel og uttrykksform som preges av det herskende kulturmønster på en bestemt tid og et bestemt sted.

 

• Primærsosialisering

Primærsosialiseringen er den delen av sosialiseringen som legger et grunnlag for å lære de grunnleggende normene og verdiene som tilhører kulturen barnet tilhører.

 

• Sekundærsosialisering

Sekundærsosialisering er den prosessen der vi lærer mer spesifikke ferdigheter. Dette kommer senere i barndommen, i ungdomstiden og som voksen. Vi lærer hvilke normer og verdier som er viktig i blant annet skole og arbeidslivet.

 

• Trekomponentmodellen

Trekomponentmodellen er den mest brukte holdnings modellen og er basert på en forståelse av at en holdning er en kombinasjon av tre separate reaksjoner på en bestemt hendelse, et bestemt fenomen eller et bestemt objekt (en annen person) Trekomponentsmodellen består av Følelser, Kunnskap og handlinger. (Emosjon, Kognisjon og Konasjon)

 

• Følelsene(Emosjon/affektiv)

Den følelsesmessige delen. Inneholder følelser og emosjoner av evaluerende karakter (dvs. Om vi føler objektet er bra eller dårlig)

 

• Kunnskapene(Kognisjon)

Kognisjon inneholder antakelser/ tro på at objektet besitter egenskaper. Er erfarings- og kunnskapsbasert.

 

• Handlinger(Konasjon)

Konasjon angir sannsynligheten for, eller forbrukerens tendens til eller intensjonen om å iverksette en gitt atferd i forhold til objektet. (Den ”viktigste”)

• Etos

Etos handler om å overbevise publikum i kraft av avsenderens troverdighet. Hvis tilhøreren har tillit til avsenderen så vil mottakeren mest sannsynlig være enig i avsenderens meninger og synspunkter.

 

• Logos

Logos handler om å overbevise publikum ved å bruke en saklig og rasjonell argumentasjon ovenfor et tema. På denne måten appellerer avsenderen til tilhørerens fornuft, intellekt og dermed evnen til å innse riktigheten avsenderen sitt synspunkt og budskap.

 

• Patos

Patos er en appellform som henvender seg til tilhørerens følelser her og nå. Når avsenderen bruker patos, prøver han å vekke f.eks. glede, opphisselse, frykt, medlidenhet eller sinne hos mottakeren for på den måten å overbevise mottakeren om synspunktet sitt.

 

• Kairos

Kairos er muligheten for å gripe øyeblikket, for å komme med rett ord til rett tid. Begrepet er særlig sentralt når det gjelder viktige politiske øyeblikk og taler. Et eksempel kan være Jens Stoltenberg sin tale etter Utøya.

 

• Aptum

Aptum er tilpasningene man må gjøre med en tekst/tale for at den skal fungere overtalende på et bestemt publikum i en bestemt situasjon.

 

• Finkultur

Finkultur blir definert som en kulturform som er rettet mot eliten og overklassen. Eksempler på dette er Opera, teater, klassisk musikk og kunst. Det er for det den den delen av samfunnet der et lite antall forstår og har interesser for eksemplene.

 

• Populærkultur

Populærkultur er et begrep som blir brukt for kulturelle interesser som gjelder for den store delen av felleskapet i samfunnet. Eksempler for dette kan være interesser for internett, tegneserier, filmserier, storfilmer og rap-musikk.

 

• Økonomisk kapital

Økonomisk kapital er mennesker som har en høy økonomisk inntekt eller høy økonomisk formue.

 

• Høy kulturell kapital

Høy kulturell kapital er nå du har en god forståelse for kultur og sær kultur. Et eksempel er for de som har mye kunnskap om kunst, dans, språk osv. De gjelder for intellektuelle mennesker.

 

• Fakta

Fakta er en sannhet med grunnlag i virkeligheten. Det kan f.eks. være en hendelse som har tatt sted i historien eller korrekte påstander som er bevisst til å være riktige.

 

• Fiksjon

Fiksjon er historier, påstander etc som er oppdiktet. Det er ikke sant og har ingen tilknytning til hendelser i virkeligheten. Det kan sies å være det omvendte av Fakta.

 

• Faksjon

Faksjon er en blanding av både fakta og fiksjon. En film som er basert på virkelige hendelser er en fiksjonsfilm der mye av hendelsene tar sted i historien. Men det er også lagt til usanne hendelser for å ”krydre” historien med litt ekstra spenning, action eller dramatikk.